Er det bare tilfeldigheter?

Skrevet: 11 aug. 2005 13:23  


Er det bare tilfeldigheter?

Jeg har laget dette forumet for at di som stiller seg slike spørsmål og som har hatt opplevelser som har fått dem til å tenke i den retningen om det er bare tilfeldigheter, skal få mulighet til å sette sine tanker ned på papiret og dele sine erfaringer og tanker med andre som har opplevd slike ting.


Det finnes utallige eksempler på tilfeldigheter vi møter på i hverdagen som vi ser på som "bare tilfeldigheter". Men er det "bare tilfeldigheter" alt???

Vi hører om de som møter sin store kjærlighet og sier "det var kjærlighet ved første blikk", fra begge parter. Hva er dette egentlig? Hvordan kan to mennesker som aldri har sett hverandre før, få en slik følelse i kroppen bare ved å se hverandre i øynene èn gang (første blikk)?

Så tenker man "har jeg sett deg før" eller "hvorfor har jeg ikke truffet deg før" osv osv........men kan det være at dette parret faktisk har truffet hverandre før, eller er alt bare helt tilfeldig.???

Jeg går å pusler med mitt og tankene kretser rundt min bror som det er lenge siden jeg har hørt fra, plutselig ringer telefonen, og det er min bror som jeg nettopp har gått å tenkt på. Var det bare en tilfeldighet at jeg tenkte på han, og at han skulle ringe meg akkurat da??? Eller var det en form for telepatisk overføring???

Hvorfor er det bare noen som får se gjenferd/spøkelsesaktige skikkelser og andre ikke gjør det? Er det bare tilfeldig valgte som får disse synene eller ligger det noe mer bak?

Det er mange slike tanker en kan gjøre seg.....

Skrevet: 26 aug. 2005 21:02    

jeg hadde en merkelig opplevelse når det gjalt min mors begravelse.
det er kanskje ikke så spesielt for andre men det var veldig spesielt for meg.
mamma fortalte meg når jeg var mindre at hun ville at det skulle bli spilt sanger fra yndlings gruppa hennes queen i begravelsen sin.

og da mamma døde 17 desember 2004 husket jeg det som hun hadde sagt det dagen før. i begravelsen ble det spilt to sanger.en mamma syns var kjempe fin og en mamma og jeg ofte hørte på når vi var ute sammen.

da presten snakket til de som var der ba jeg inni meg om et tegn fra mamma og bedde om det til gud.
var så rart for plutselig hørte jeg stemmen til presten som den var langt borte som om jeg var utafor kroppen nesten.og plutselig stirret jeg opp på lyskrona som hang fra taket.og såkom det en merkelig lyd fra lyskrona,og så ble det borte.og så ba jeg om et tegn til.og så skjedde det samme igjen.

kanskje dette virker rart men det var noe som satt seg i hodet og hjerte mitt.

Skrevet: 30 aug. 2005 00:46  

Hei kjære Anine  

Vi snakket mye sammen når moren din led på det siste.
Og du vet Anine, at jeg tror din mamma gjorde et signal til deg. Som om hun ga et lite signal om at hun hadde det bra nå.

Jeg husker selv veldig godt begravelsen til min eldste bror, det var i mai i 1985. Jeg var gravid med Andrè på samme tid som begravelsen var.

Da vi satt i kirken og presten talte, tittet jeg opp på bilde av jesus som hang på korset mens jeg samtidig fikk en rar følelse som plutselig grep tak i meg. Automatisk førte jeg min høyre hånd over magen min og kjente at den lille krabaten sparket for første gang. Hva var det da?

Det gav meg et slags indre ro. En ro, som sa at: jeg har det bra.