Kan det være noe?

Skrevet: 02 juni 2008 23:47    



Hei.

Jeg har en sønn på snart 9 mnd. Han er en veldig god og blid gutt (selvføgelig)
Han har lært seg masse, bl.a. og vinke.

Det hender vi er litt trege til og komme ut av senga om morran. Vi ligger og koser oss. Plutselig kan han begynne og le/smile og vinke mot døra. Det er akkurat som han ser noen der. Når jeg tenker tilbake husker jeg han kunne ligge i vippestolen og le opp i luften. Min søster la også merke til dette.
Kan han se hjelperne sine, eller kan det være noe annet?

Skrevet: 08 juni 2008 21:36



Det er vel ingen tvil der Bente,   er du i tvil?

Skrevet: 08 juni 2008 23:05



Det var kanskje et dumt spørsmål. Hmmm, har vel kanskje fortrengt tanken litt.... Det ser i hvertfall ut som han trives med han/hun.
Takk for at du svarte hvertfall

Jeg føler at det er noen som ser på meg fra døråpningen når jeg ligger med ryggen til døra. Men jeg er overraskende veldig rolig. Det er lissom greit. Litt uvanlig til og være meg. Er veldig flink til og skremme meg selv opp.


Er det sånn at det er en "fast" hjelper som er med deg hele livet?

Skrevet: 28 juni 2008 22:13



Så vidt jeg har forstått det så har vi en skytsengel som er fast, og som er med oss hele tiden. De andre tror jeg "bytter" på.
Hvis jeg tar feil nå, så håper jeg noen retter meg her...

Så godt det må være å vite at noen passer på poden...

Skrevet: 29 juni 2008 22:40



Det er litt rart og se når han vinker og smiler. Vet lissom ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Kan jo ikke begynne og vinke jeg også. Hvis folk så oss, ville de tro jeg var gæær`n.... Smile Det er jo ikke sikkert det er noe heller da.

Jeg kjenner ei dame som kan føle/se hjelpere. Jeg har kjent henne i mange år. Hun har rett som det er, sett hjelperne mine. Nå de siste årene har hun sett et lite barn på min høyre side. I 2004 fødte jeg 2 døde 4 mnd gamle guttefostre. Hun mener bestemt at den ene er med meg. Kanskje den andre er gjenfødt på ny... Tja, hvem vet...


Denne tråden skulle kanskje vært under tråden hjelpere i stedet.

Skrevet: 01 juli 2008 19:01



Vink i vei du. Menneskene tenker sikkert som så, at du later som om du ser det samme gutten.

Hvis gutten gjør det hjemme, så er det jo ingen som hindrer deg.
Kanskje du får kontakt med den gutten ser, hvis du snakker til den sjelen?
Takk sjelen fordi han passer på gutten din. Vent å se hva som skjer.

Skrevet: 01 juli 2008 22:30



Det er helt klart godt og vite at han blir passet på. Det ser ut som de har det morsomt sammen

Hvordan klarer jeg og snakke/få kontakt med sjelen hans? Bare prate vanlig til han?

Beklager så mye, men her må alt inn med teskje skjønner du...

Skrevet: 02 juli 2008 20:36



Så spennende! Kan noen se om jeg har en skytsengel? Er det noe evt han eller hun har lyst å si til meg?

Bente skrev:Skrevet: 01 juli 2008 22:30



Det er helt klart godt og vite at han blir passet på. Det ser ut som de har det morsomt sammen

Hvordan klarer jeg og snakke/få kontakt med sjelen hans? Bare prate vanlig til han?

Beklager så mye, men her må alt inn med teskje skjønner du...

Skrevet: 04 juli 2008 19:56



Helt i orden du. Ingen spørsmål er for dumme

Bare prat vennlig du. Du trenger ikke å si ordene høyt, men kan også si dem inne i deg. Takknemlighet er noe de setter stor pris på. Takknemlighet som kommer fra hjertet er ren kjærlighet.
Ta tiden til hjelp. Kanskje du ikke får kontakt heller, men uansett så setter sjelen veldig stor pris på din takknemlighet- og kanskje den vil gi litt ekstra glede også