Anja's fødselsdato

Skrevet: 10 juni 2006 20:41

Født 4 oktober 1976, i Oslo klokken 23.40

Nå er jeg spent (men har fått gjort slik før tror jeg... )

Skrevet: 11 juni 2006 10:23

Hei Anja

Dine år er:

14, 16, 18, 23 er sterk, 25, 27, 28 er sterk og neste er 32 år.

Skrevet: 11 juni 2006 11:05

Vel, hvert år har jeg nok opplevd noe fælt og kjipt. Så hadde vært ok om 32 inneholdt noe positivt for engangs skyld.

Skrevet: 11 juni 2006 11:18

Dine år er:

14: Kan ikke huske noe spesielt, men var normalt opprørsk og litt full av f.
16: fortsatt opprørsk, første kamerat dør, en annen i alvorlig selvmordsforsøk som gjorde han invalid resten av livet.
18: russetid, ikke noe spesielt. Dårlige karakterer gjorde ikke studentlivet attraktivt.
23; husker ikke.
25: forfulgt og overfalt. Etter dette startet en egen diett for å gjøre meg så lite attraktiv som mulig. La på meg 25 kg på kort tid og isolerte meg hjemme.
27: Ble sammen med eks-kjæresten. Mistet all den vekta jeg hadde lagt på meg de siste årene.
28: er jo ganske nylig. Hatt ett par-tre grusomme år etter eks'n. Festing, dop, masse gutter, overforbruk av penger man ikke har. Gjort meg selv økonomisk ufør. To kroniske sykdommer viser seg, ekstremt vanskelig å godta og lære seg å leve med.... Som 28 møtte jeg det jeg trodde er mannen i mitt liv. Økonomi og indre uro. Alt er løst som 29, men usikker på om mannen i mitt liv bare var en straff fra universet.... For han er ikke her lenger....

I mellom alle disse årene har jeg mistet 9 barndomsvenner til narkotika og drap/blind vold. (ja, høres spesielt ut, men når èn barndomsvenn skyter en annen barndomsvenn... hva føler man da?? de dreper hverandre...)

På den positive siden har jeg jobbet meg opp og frem uten utdannelse. Ikke lenge før jeg kan søke sjefsstillinger faktisk.. Kort vei igjen..

32 år: tja, har blitt spådd en del at jeg har en fantastisk skjebne og mye lykke i kjærlighet. Håper jeg slipper å vente helt til 32... trenger det litt nå.

Skrevet: 11 juni 2006 18:07

Om du ser tilbake på hvert år er jeg sikker på at hvert år har inneholdt ett eller annet som har hatt noe godt eller mindre godt.

Det som kommer frem ved de årstallene jeg skriver ned, er år som har en forandring med seg. Den forandringen kan innebære flere episoder av samme slag over tid.

Skjønte du hva jeg mente? Det er som om du skal bli utsatt for samme hendelser igjen og igjen, hvorfor det? Tja, noe skal læres. Hva det er, ser man gjerne i ettertid.

Skrevet: 11 juni 2006 18:12

Joda, jeg skjønner numerologi sånn sett. Men ser man på årstallene mine så stemmer det liksom ikke helt likevel. Få ting som gjentar seg, med unntak av dødsfall blant barndomsvennene, ser liksom ikke helt at det er noe hverken jeg eller andre venner skal lære av. Det er bare en del av livets harde virkelighet. Jeg vil heller ikke tro (nekter faktisk) at jeg ble overfalt fordi jeg skulle lære noe av det...

Det er mange ting man kan si at man skal/skulle lære av, men det finnes mange ting jeg nekter plent å godta på samme måte. Så skusle med penger og ha kjærlighetssorg - ja.. Men overfall/vold; nei. Den kan ingen tvinge meg til å tro at jeg skulle oppleve for å lære noe. Det vil på en måte si at jeg skal innse at det var min egen feil, enhver terapi sier jo at ofre ikke skal føle skyld for det man har måttet gå gjennom....

Skrevet: 11 juni 2006 18:18

Jeg er helt enig med deg. Noen ganger kan man faktisk bli litt forbannet på ting som skjer fordi man der og da ikke ser logikken i det som skjer.